Prosjektbeskrivelse


B1. Prosjektsammendrag.

Prosjektet skal utvikle eksempler og skalerbare designprinsipper for studentveiledning på distanseknyttet til vurdering. De bygger på tilpasset online faglig innhold fra Bokskapet (gratis) og Gyldendal forlag (betaling). Fagstoffet består av tekst, bilder, video, og audio samt flervalgstester, faglige relevantespill og andre pre-programmerte digitale interaksjoner mellom student og datamaskin/nettverk. Materialet distribueres på Open edX med UNIT som hovedleverandør. Arbeidet er organisert som konsortium mellom OsloMet, NTNU, UiT, UNIT og Studiesenteret.no AS.

Vi videreutvikler partnererfaringene fra 2015-18 med bruk av omvendt klasserom lokalt og internasjonalt slik disse bl.a. er nedfelt i online materiale og det vi har kalt “PISA-modellen” med de fire leddene
presentasjon (P), interaksjon (I), samhandling (S) og analyse (A).

Hver enkelt UH-institsjon i Norge makter ikke alene å utvikle helhetlige og digitalt støttede studieprogrammer. Derfor tar vi opp igjen et forslag om et samarbeidende “Norges-nett i høyere utdanning” mellom kunnskapsinstitusjoner (Hernes-utvalget 1988). For å lykkes må vi da løse problemet med distribuert veiledning og tilbakemelding.

Prosjektet er praksisnært (3 hovedformer m/5 eksempler):

Framdriftsplan

  1. Felles undervisning mellom UH-institsjoner. Starteksempler OsloMet/UiT: (i) veiledning i tolkning av skjelettrøntgenbilder og (ii) akademisk forfatterskap.
  2. Kortere EVU-kurs i utvalgte helsefaglige emner, Studiesenterets nettverk av 40 lokale studiesteder. Starteksempler:
    1. Epilepsi.
    2. Identifisere autisme hos barn.
    3. Emner fra temaet seksuell helse.
  3. Opplæring av praksisveiledere.

B2. Bakgrunn, behov og mål.

Hovedmål og delmål

SAVE-prosjektet skal utvikle eksempler og skalerbare læringsressurser for veiledning på distanse. Den knyttes til case- og team-basert læring i en allmenn modell for for studentaktivitet før og etter samlinger (“PISA-modellen”) som har vært testet av noen hundre helsefagstudenter 2016-18.

Veiledning er kritisk faktor for utvikling av studentaktive læringsformer. UH-institusjonene og andre går sammen om å dele på undervisning og undervisningsressurser i et Norges-nett for høyere utdanning og
EVU-feltet. Et slikt samarbeid er blitt en nødvendig forutsetning siden institusjonene alene ikke selv kan utvikle digital støtte for studentaktiv læring for alle sine studieprogrammer. 

Prosjektet vil foreslå løsninger for å utvikle og bruke slike ressurser i et Norges-nett for høyere utdanning. Det er utformet for å stå på egen ben, men kan også være en pilot for etterfølgende og større arbeider i denne retning.

Innenfor denne overordnede målsettingen har SAVE-prosjektet disse delmålene: 

Det skal utvikles god veiledning (1) til studenter i formelle studentaktive utdanningsløp mellom samarbeidende UH-institusjoner, (2) til deltakere i etter- og videreutdanning i praksisfelt slik de bl.a.fanges opp gjennom Studiesenteret.no sine 40 studiesteder og (3) til praksisveiledere som bidrar overfor (1) og (2). Dette forutsetter – som særegent delmål – å utvikle teori, praksis og designprinipper med bruk av digitale løsninger i disse typene læringsvirksomhet. 

SAVE-prosjektet har også som delmål (1) å videreutvikle en UNIT-driftet plattform der disse målgruppene og andre aktører kan oppdage og ta i bruk digitale læringsressurser på tvers av institusjonene, (2) å utvikle metoder for å sette sammen og justere digitale tekster og andre læringsressurser på måter som tjener dette formålet og (3) å utvikle modeller for produksjon og
omsetning av digitale læringsressurser basert på gratisprinsipper og betalingsprinsipper.

Bakgrunn og behov

I høyere utdanning skjer det nå en overgang fra et regime som er bygd rundt analog og lokalt organisert *undervisning* på den enkelte institusjon til nye ordninger der fokuset rettes mot *læring* i nettverksbasert samarbeid mellom undervisningsinstitusjoner og andre kunnskapsbedrifter.

Dette suppleres nå av digitale læreverk og andre læringsressurser der utdanningsinstitusjonene selv utvikler og deler innhold seg i mellom og for å komme EVU-behovene ellers i samfunnet i møte.

Nøkterne studier peker på at endringstaken i yrkeslivet blir stor der opptil 1/3 av oppgavene i 2/3 av yrkene automatiseres og digitaliseres fram til 2030. Deretter ser man for seg en mer dramatisk omstilling av arbeidslivet grunnet digital automasjon og det som i en bred sekkekategori nå kalles kunstig intelligens.

Dette stiller nye krav til organisert læring i utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. UH-sektoren får ventelig økende etterspørsel etter utvikling av nye kunnskaper og ferdigheter fra helse- og sosial-sektoren, skolevesenet, offentlig og privat administrasjon og fra primær- og sekundærsektorene i økonomien.

Læreprosessen vil dels knyttes til operative krav innad virksomhetene og til bevegelse gjennom formelle kvalifikasjonssystemer. Ufaglærte vil formalisere egen kompetanse. De som har formell utanning vil heve nivået på denne.

Det rettes større oppmerksomhet mot de faglige og didaktiske gevinstene vi nå kan høste fra den større nærhet og samspill mellom egenbidraget fra lærere og studenters overfor utvikling, revisjon og løpende bruk av digital tekst i undervisningssammenheng. Andre kunnskapsleverandører engasjerer seg også i disse prosessene. En viktig premiss her er den raske utviklingen av digitale teknologier, effektiv persontransport og ny fleksibel utforming av lokaler og læringsmiljøer. Den pågående innføring av 5G kommunikasjonsteknologi gir praktisk tilgang til store datamengder via trådløse nett som dekker hele landet. Pensumlister erstattes av læringsmål (læringsutbyttebeskrivelser) med større bruk av løpende utvalg og sammenstilling av differensierte og – ofte – oppstykkede multimodale tekster. For lærere betyr dette større innslag av design og organisering av læringsaktivitetene på bekostning av enveis forelesning.

Samtidig øker etterspørselen etter kompetent tilbakemelding om prosess og resultat i læringsarbeidet til studenter og andre. Vi ser veiledning som en hovedform for tilbakemelding. Den forutsetter relasjonskompetanse ansikt til ansikt og via nettet. Veiledning forutsetter også evne til å analysere hvor den lærende er i sin læreprosess og hvilke typer intervensjoner som der kan bringe dem videre. Dette gjelder bl.a. tilbakemelding på operative, kognitive og det vi her kaller fagspråklige ferdigheter. Det siste gjelder adekvat bruk av de termer og uttrykk som faglig presist kan beskrive en situasjon, en diagnose, et problem, en løsning e.l. Studentaktiv veiledning kan også være å definere gode deloppgaver.

Veiledning i studentaktive læreprosesser er en kritisk faktor med betydelig innvirkning på kvalitet og effekt av fjernundervisning. Vi vet mye om hvordan vi skal lage online presentasjoner og studentaktiv interaksjon mellom dem og det digitale systemet. Vi trenger nå i større grad å løse problemet med det å g lærngsfremmende tilbakemeldinger på regningssvarende måter der altså organisert veiledning er en hovedform.

Valg av lærings- og vurderingsformer

SAVE-prosjektet er utviklet og realiseres med referanse til sentrale tekster og funn fra de siste års FoU-arbeid i digitalt støttet undervisning. Sentralt i dette er

  • Lillejord, Børte, Nesje og Ruud: «Learning and teaching with technology in higher education – a systematic review». Kunnskapssenterets metastudie (2018)
  • Horizon-rapportene 2012-2018 (http://moocahuset.no/?p=9974, http://moocahuset.no/?p=9974)
  • Det kommende vitensarkivet (“Læringsbiblioteket”) som er en samling kvalitetssikrede forskningsartikler på feltet. Lanseres ved OsloMet på nyåret 2019..

I årets Horizon-rapport pekes det bl.a. på at «samordnet handling mellom høgskoler og universiteter vokser i betydning (der) dagens globale miljø tillater (dem) å forene seg .. når det gjelder teknologi, forskning og delte verdier. Der en møter økonomiske begrensninger kan man slå sammen sine ressurser slik at studenter får tilgang til større utvalg av digitalt kursmateriale, data og teknologier som ellers kan være utilgjengelig lokalt.»

Denne tendensen vil utnyttes og utforskes i SAVE-prosjektet. Vi ser studentaktiv veiledning som spesialtilfelle av det vi mer generelt har kalt “pedagogisk organisert samhandling” slik dette er formulert i “PISA-modell” for kursportalen “Bokskapet” ved OsloMet.

PISA-modellen skiller mellom fire ledd som står i gjensidig avhengighetsforhold til hverandre. De tillegges samme vekt og skal bidra til å etablere en “nærmeste intervensjonssone” (Zone of Proxicmal Development):

  • “P” står for for (p)resentasjon er korte videoer, tekst, stillbilder, PDF-filer, lydopptak osv som kan erstatte eller supplere forelesninger.
  • “I” gjelder for pedagogisk programmert programmert (i)nteraksjon i form av online quizzer, læringsstier, faglige spill, simuleringer o.l. som studentene løser på datamaskin alene eller i grupper.
  • “S” står for pedagogisk organisert (s)amhandling og sosialt samvær med gruppearbeid, øvelser under veiledning, framføringer, ekskursjoner, sanntids diskusjoner, studentdrevet produksjon, publisering og samskriving (f.eks. diskusjonsforum, egne bidrag til blogg/wiki, digital fortelling, ebok), felles utviklings- og forsknings-aktiviteter osv. Studenter må ha forberedt seg i det digitale læreverket (P og I) før en møtes fysisk eller virtuelt til samhandling (S).
  • “A” representerer (a)nalyse og er en tverrgående dimensjon der vi spør; Hva skjer egentlig når studentene jobber online og offline? Hvordan kan vi lage bedre rammer og intervensjoner, – tekster, oppgaver, videoer og opplegg generelt? Hvordan kan studentene lære bedre? Analysearbeidet ledes av redaktør(er)/forfatter(e) og gjerne også andre undervisere og bidragsytere i samråd med dem.

PISA-modellen er altså bygget for egenanalyse/reflekterende praksis og følgeforskning. Den kan brukes til systematisk intervensjon i digitalt støttede læreprosesser. Hver gjennomkjøring er et også et intervensjonsstudium i egen rett som illustrert med A-en i modellen.

PISA-modellen bruker tre typer empiriske kilder. Vi samler klikk-data som generes gjennom bruk av digitale læringsressurser. De suppleres med vanlige samfunnsvitenskapelige metoder som observasjon, delvis strukturert samtale, fokusgrupper, formelt intervju, spørreskjema osv. Den siste type data hentes som integrert del av samlingene i sanntid på samme sted eller på distanse. Læreverk og andre tekstlige ressurser er en tredje type data som gir grunnlag for tekstlig analyse og resepsjonsstudium.
.
Modellen realiserer hovedpunktene i den hyppig refererte metastudien til Chikering og Gamson «Seven Principles for Good Practice in Undergraduate Education» (1987). https://bit.ly/2E7dA0b.

De syy prinsippene er

  1. Utvikle kontakt og kommunikasjon mellom studenter og lærere.
  2. Utvikle gjensidighet og samarbeid mellom studentene.
  3. Legg til rette for studentaktiv læring,
  4. Gi rask tilbakemelding.
  5. Legg vekt på tidsøkonomi og tidsrammer.
  6. Still høye forventninger til studente.
  7. Respekter ulike talenter og læremåter.

Senere studier har kommet fram til mange av de samme anbefalingene.

PISA-modellen baserer seg på at digitalisering av tekster i vid forstand er en vesentlig driver for digitalisering av utdanningssystemet som helhet. Det gjelder f.eks. lærebøker, forelesninger i form av notater og presentasjoner, øvelsesoppgaver og det større tekstuniverset og referanser til spesielt relevante deler der.

Når vi utvikler digitale tekster og læreverk følger vi noen semtrale krav som at online fagstoff må forfattes på tilgjengelig/forståelig måte med bruk av varierte og multimodale presentasjonsformer og med rikt tilfang av eksempler, – også med innslag av det lødige og «fun facts». Framstillingene skal realisere «didaktisk reduksjon» der en starter med det enkle eller forenklede og så øker i kompleksitet. Fagstoff og kursopplegg må settes sammen for kontinuitet og progresjon. Det må være «avsatser» for konsolidering og sikring av det innlærte samt felles arbeid med å sette dette inn i større helhet.

I SAVE-prosjektet (som i PISA-modellen) følger vi også et prinsipp om å forene «field & forum». «Field» representerer her studentaktiv deltakelse i å løse velvalgte oppgaver. «Forum» står for systematisk refleksjon og analyse av dette feltets struktur, virkemåte og de oppgaver/problemer som løses der. Det omfatter handlingsferdigheter, kognitiv ferdigheter og fagspråklige beherskelse. Se John Whitmore: Coaching for Performance: GROWing Human Potential and Purpose – The Principles of Coaching and Leadership 4th ed. Boston MA: 2009 McKinsey Interviews).

Veiledning på distanse er her et spesialtilfelle av forum-funksjonen.

Vi legger vekt på case som grunnlag for veiledning, uten å begrense oss til dette formatet. Et case er her er en situasjonsbeskrivelse med et sett dokumenter/materialer som gir bakgrunn for analyse og problemløsning. Et case kan også være et skript («manus») for rollespill som i sin tur gir opphav til observasjon, egenobservasjon og gjensidig tilbakemelding/veiledning. I slike case-orienterte læringsløp presenteres altså studentene først for en rik beskrivelse av en relativt kompleks faglig relevant situasjon der de skal løse spesifiserte oppgaver. Veiledning fungerer som en intervensjon eller tilbakemelding fra kyndig faglærer eller profesjonsutøver (praksisveileder) eller medstudenter.

Vi vil utvikle, teste og avlede designprinsipper for hvordan veileder kan samhandle på distanse overfor en og flere studenter der studenter enten arbeider i lag på på samme sted eller på distanse overfor hverandre.

Vi tar som utgangspunkt at et vellykket resultat er avhengig av hvordan vi kan håndtere forholdet mellom kollaborative og kooperative elementer. Selv om man ofte bruker de to termene om hverandre, vil kollaborasjon her i større grad gjelde synkron samhandlingen mellom flere aktører som nødvendig betingelse. Synkront samarbeid på distanse kan organiseres med bruk av ulike varianter av telefonsamtaler med eller uten video, chatteverktøy, teksting, virtuelle verdener, videokonferanser, dvs. teknologi der deltakerne er tilstede samtidig og kan delta spontant og i øyeblikket.

Kooperasjon representerer arbeidsdeling som kan skje i sanntid, men som gjerne serialiseres slik at noen arbeidsoppgavene utføres uavhengig av hverandre i serie og noen ganger i parallell uten indre synkronisering. Serialisering kan skje med bruk av asynkron teknologi som e-post, blogger, fora og kommentarfelt, wikier, hjemmesider og styrte konferansesystemer som Adobe Connect.

I SAVE-prosjektet vil vi særlig utvikle og teste serialiserte arbeidsformer for veiledning i studentaktiv oppgaveløsning. Prosjektet vil også gjøre noen mer begrensede forsøk på sanntids-synkronisert kollaborasjon. Eksempelvis vil vi gjøre forsøk der studentene egenorganiserer seg i kortere seanser i sosiale medier som Google Hangouts eller FaceTime og tilsvarende verktøy. Da «eies» samhandlingen av studentene selv. Dette initieres av og skal gi innspill til serialiserte læringsløp.

SAVE-prosjektet tilpasses eksamemsformer og summativ studentevaluering i de utdanningsløpene der det er relevant, men engasjerer seg ikke formelt i sluttevalueringer.

Kompetanseutvikling

Bokskapet har de siste år drevet systematisk opplæring av omlag 100 kolleger gjennom PISA-kurset (50 timer) og etterfølgende prosjektarbeid. Prosjektdeltakere er bl.a. rekruttert til SAVE-prosjektet ut fra vellykket utvikling og bruk av online læringsressurser og generelt deres særegne ferdigheter og faglige profil. Prosjektpartnerne representerer nasjonal ekspertise innen digitalt støttet læring og aktuelle fagområder. Mange deltakere befinner seg i 1.lektor/dosent-stigen med grunnlag i utdanningsfaglig realkompetanse.

SAVE-prosjektet har valgt ut helsefag som sitt fordypningsområde. Dette store fagfeltet gjennomgår nå en større nasjonal revisjon med utspring i raske teknologiske, sosiale og medisinske endringer. Vi forholder oss her særlig til de nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS, https://bit.ly/2iAwYKh) og status for dem i de konkrete utdanninger og kurs som prosjektet engasjerer seg i.

Eksempelvis vil vi legge læringsutbyttebeskrivelsene ved radiografutdanningene ved OsloMet og Universitetet i Tromsø til grunnn når vi utvikler felles læringsmoduler og “POS-er” for dem. Dette vil relatere seg til reviderte retnjngslinjer for kunnskapskravene i fysiologi og mikrobiologi og bruk av ulike typer billedteknologier som tradisjonell røntgenfotografering, MR (Magnetisk Resonans), CT (Computer Tomograohy) og PET (Positron Emission Tomography).

For kurs som formidles gjennom Studiesenteret må læringsutbyttebeskrivelser i institusjonsbaserte kurs tolkes i lys av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (https://bit.ly/2ShND1Y). Det pekes bl.a. på at det kan utvikles realkompetanser på nye måter utenfor det tradisjonelle UH-systemet. Uten å være et hovedpunkt, har dette likevel relevans i SAVE-prosjektet.

B3. Milepæler

Fremdriftsplan

Støtteenheter og eksterne samarbeidspartnere.

Støtteenhetene for SAVE-prosjektet er Bokskapet (OsloMet), Medieseksjonen (OsloMet), IT-seksjonen (OsloMet) Studiesenteret.no AS (aksjemajoritet eid av OsloMet) NTNU Drive med NTNU MOOC og NTNU Drive, Gyldendal, MOOC.NO (UNIT), DELING.UNIT.NO, UNITS driftstjeneste for Open edX. UIT.MOOC.NO (UiT)

Bokskapet bidrar med flere av sine online titler slik de står eller i omarbeidet form. Det gjelder bl.a.

  • Erichsen, Torunn og Kari Høium: Epilepsi og helseveiledning.
  • Hansen, Sylvia: Helhetlig sykepleie – profesjonen og mennesket.
  • Moen Johannesen, Grethe: Startpakke i akademisk skriving.
  • Reitan, Anita: Strålevern.
  • Vikestad, Kari: Anatomi, fysiologi og biokjemi.
  • Vikestad, Kari: Masteremne i CT (computertomografi).
  • Wøhlk Gundersen, Malene: Kunnskapsbasert praksisveiledning.

I samarbeid med Medieseksjonen og Studieverkstedet ved OsloMet og med Grethe Moen Johansen som redaktør vil Bokskapet også bidra med tilpasning og videreutvikling av dette stoffet til et tilpasset læreverk i veiledning.

I samarbeid med OsloMet-akademet organiserer også Bokskapet kurs om utvikling av digitale læreverk i tråd med PISA-modellen (50 timer) samt kortere kurs i medieproduksjon og digital prosjektledelse. Dette tilbys til partnere, prosjektmedarbeidere og andre som del av SAVE-prosjektet.

Gyldendal bidrar med

  • Christensen, Bjørg (red.): Helseveiledning (2013)
  • Arntzen, Langdalen og Martinsen : Praktiske prosedyrer i sykepleien (2006)
  • PRAXI Spill om anatomi, fysiologi, sykdomslære og grunnleggende sykepleie (2018) https://bit.ly/2C01BA7
  • Case-beskrivelser fra nettressursen til Grunnleggende sykepleie 1-3

NTNU/Drive, UNIT, IT-seksjonen og Bokskapet ved OsloMet bidrar med drift og tilpasning av Open edX-plattformen for bedre tilgang og bruk av digitale læringsressurser. Dette omfatter også bruk av repositorier for digitalt innhold som deling.unit.no og FilMet på OsloMet.

Studiesenteret.no bidrar med nettverksressurser og et relevant utvalg av sine 40 studiesteder i 15 fylker.

UiT bidrar med faglige ressurser og lokal Open edX-støtte i gjennomføring av studentaktiv veiledning på distase mellom UiT og OsloMet.

Risikoanalyse.

SAVE-prosjektet baserer seg på prinsippene i “grounded theory” der alle forhold av betydning for et FoU-prosjekt også hører til i prosjektets tematikk. Her er vi særlig opptatt av disse problemene:

  1. Kompleksitet og omfangsbegrensening.
  2. Koordinering.
  3. Opphavsrett/eierskap til faglig innhold.
  4. Ressurstilgang.

I tråd med kravene i “grounded theory” tematiserer dette i prosjektet slik:.

(1) (4) Et stort, om ikke umulig, problem ville være å utvikle digital støtte for helhetlige studentaktive utdanningsprogrammer for flere institusjoner i parallell. Det viktigstre grepet her innebærer å skalere ned til utprøving og “proof-of-concept” som i ettertid skal kunne skaleres opp. Prosjektet utvikler designprinsipper for dette. Det gjør det mulig å håndtere tilfeldigheter og kompleksiteten i arbeidet. Prosjektet bygger på erfaringer hos samtlige partnere og i særlig grad på PISA-modellen som har vært testet med flere hundre studenter ved OsloMet – storbyuniversitetet siden 2016 med godt resultat.

(2) Prosjekteldelse og alle partnere har god digital kompetanse. De samorganiserer seg i et åpent kontorfellesskap (MESH, Tordenskioldsgata i Oslo) som de tre partnerne OsloMet, NTNY og Gyldendal har testet høstsemesteret 2018. Det bidrar til tett kommunikasjon, løpende analyse/etterprøving og løsning av eventuelle problemer. Disse tre partnerne har god erfaring med tidligere samarbeid rundt digitale læringsprosjekter.

(3) Håndtering av opphavsrett skjer ved at OsloMet sine tekstlige ressurser er publisert med Creative Commons-lisensen Navngivelse, IkkeKommersiell, DelePåLikeVilkår (engelsk: BY-NC-SA). Gyldendal forlag håndterer sine bidrag i tråd med egne opphavsrettslige prinsipper, og på en måte som skal understøtte distribusjon og gjenbruk i tråd med prosjektets hovedmål. Det er et eksplisitt delmål å utvikle forståelse og praktiske løsninger for å dele gratis og betalte løsninger i et nasjonalt nettverk.

B4. Videreføring, evaluering, dokumentasjon og deling.

Plan for videreføring av prosjektresultatene.

Prosjektresultatene videreføres gjennom et større anlagt arbeid med forventet oppstart i 2020, med forankring i partnernes eksisterende planer, – derunder Studiesenteret.no sine planer om å bygge ut kursportefølje og tilbud i sitt nettverk. OsloMet, NTNU og Gyldendal forlag har alle ambisiøse digitaliseringsplaner og prosjektets resultater vil bidra til konkretisering av dem

Ved OsloMet vil prosjektresultatene inngå i pågående utviklingsarbeid i noen av utdanningene ved Institutt for naturvitenskapelige helsefag og i normal drift for radiografiutdanningen sin del (ved samme institutt) etter prosjektets avslutning. Dette instituttet arbeider planmessgig med fullskala digitalisering av sine studietilbud for å tilby samarbeidsløsninger rundt dette i Norges-nettet. Bokskapet vil ta prosjektresultatene inn i videreutvikling av PISA-modellen og opplæringsprogrammet for digital publisering rundt denne (“PISA-kurset” på norsk, “PISA X” på engelsk). PISA-modellen er under utprøving i sentrale fag i hele sykepleierutdanningen ved OsloMet. Digitalt støttet veiledning vil være sentralt tema også der. Bokskapet bruker resultatene fra dette prosjektet til å utvikle et særegent online lære- og referanse-verk i veiledning. Dette supplerer en annen tittel om “Kunnskapsbasert praksis for praksisveiledere” som publiseres primo 2019.

Plan for evaluering, dokumentasjon og deling av prosjektresultater